Hekkingen

Hekkingen landskapsvernområde med dyrelivsfredning ligger i munningen av Malangen ved nordspissen av Senja i Troms. Øya er på omlag 1 km² og har et variert kystlandskap med oppskåret strandlinje, viker og bukter, og åpne berg ned mot sjøen.

Området har særlig stor betydning for sjøfugl. Hekkingen ble fredlyst som egg- og dunvær allerede i 1815, og i 1982 ble det registrert over 2000 par hekkende sjøfugl. Blant hekkende arter finnes gråmåse, svartbak, krykkje, rødnebbterne, fiskemåse, grågås, ærfugl, toppskarv og teist. Området brukes også som myteområde for ærfugl og grågås, og som overvintringsområde for flere andefugler og skarv. Oter er vanlig forekommende.

Verneforskriften fastsatt 4. juni 2004 slår fast at det ikke må iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Pattedyr og fugler, inkludert reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og unødig forstyrrelse, og bruk av skytevåpen er forbudt. Hunder skal holdes i bånd. For å beskytte hekkende fugl er ferdsel på land forbudt i perioden 1. mai til 15. juli, med unntak av områdene rundt Hekkingen fyr og den gamle bebyggelsen. Motorferdsel på land er forbudt, og lavtflyging under 300 meter er ikke tillatt. Forvaltningsmyndighet er Statsforvalteren i Troms og Finnmark.