Frafjordheiane landskapsvernområde er det mest verneverdige fjell- og heiområdet i fylket. Området inneholder variert vassdragsnatur som Frafjordelva og Espedalselva, som er varig vernet i verneplan IV. Det inkluderer også den spektakulære Månafossen, Fidjadalen med gammel bjørkeskog, subalpine vierkratt, og lavlandsnatur med myrer rundt Frafjordhatten. Røssdalen og Ørestø representerer variert lavlandsnatur og kulturlandskap. Området er også viktig for friluftsliv.
Naturfaglig sett er Frafjordheiane preget av høgheilandskap med dramatiske og varierte landskapsformer, inkludert dype daler som gradvis stiger til småkupert høghei. Heiane strekker seg opp mot 1100 m.o.h. og er omgitt av markerte U-daler som Østebødalen, Hunnedalen, Frafjorddalen, og Lysefjorden. Indredalen har unike landskapsfenomener som Fossjuvet og Ulvegrovene, sistnevnte antas å skyldes en nylig forkastning i jordskorpa. Området har også edellauvskog med lind, alm, ask og eik, og en unik lavart, Aspicilia scabrida, som ikke er kjent fra andre steder i verden. Det er antatt at rundt 30 par rovfugl, inkludert hubro, kongeørn og jaktfalk, hekker i området.
Verneformålet for Frafjordheiane, som beskrevet i verneforskriften §2, er å bevare et representativt, særpreget og vakkert landskap med bratte fjord- og dalsider opp til glattskurt høgfjell. Vernet skal også ta vare på vann og vassdrag, viktige leveområder for planter og dyr, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med kulturminner. Allmennheten skal ha tilgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv.
Verneforskriften for området fastsetter generelle regler for vern og dispensasjoner, regulerer ferdsel og motorferdsel, og fastsetter forvaltningsplaner for å fremme verneformålet. Forvaltningsmyndigheten er Verneområdestyret for Setesdal-Vesthei-Ryfylkeheiane, med godkjente forvaltnings- og skjøtselsplaner. Området dekker et areal på 418,6 kvadratkilometer. Lovhjemmelen for vernet er fastsatt i naturvernloven av 19. juni 1970.