Kviljo

Kviljo plante- og fuglefredningsområde ligger på Lista og omfatter det lengste sammenhengende sanddyneområdet der. Sanddynene er opptil fem meter høye. Området har rik og variert flora og et rikt fugleliv, og Kviljoodden er viktig som siste rasteplass for mange trekkfugler. Sjøarealene inngår i nærings- og overvintringsområder for sjøfugl og har rik og variert algevegetasjon samt gyte- og oppvekstområder for fisk. Området inngår i Lista våtmarkssystemet (Ramsar).

Fredningen ble fastsatt 28. august 1987 og er administrativt lagt til fylkesmannen/Statsforvalteren i Agder. De fredete arealene omfatter om lag 600 dekar totalt, hvorav plante- og fuglefredningsområdet utgjør om lag 190 dekar og plantefredningsområdene til sammen om lag 410 dekar. Vernet omfatter også sjøarealer ut til 6 meters dyp.

Lovbestemmelsene verner vegetasjonen og fuglelivet. Det er forbud mot å skade eller ødelegge planter og døde busker og trær, å fjerne planter, eller å innføre nye plantearter. Tiltak som endrer produksjonsforhold eller forringer livsmiljøet, for eksempel drenering, masseuttak, oppfylling, bygging og framføring av kabler eller luftledninger, er forbudt. Motorisert ferdsel, telting og ferdsel med hest er forbudt i sanddynene. I plante- og fuglefredningsområdet er jakt, fangst og bruk av skytevåpen forbudt, og det er båndtvang fra 1. mars til 1. november. Fugler, reir og egg er fredet mot skade og unødig forstyrrelse.

Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelser til enkelte tiltak etter søknad, for eksempel nødvendig drift og vedlikehold, visse landbruks- og fiskeaktiviteter, plassering av campingvogner og begrenset masseuttak, samt unntak for vitenskapelige undersøkelser eller arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning. Forvaltning og skjøtsel skal skje i tråd med verneformålet.