Svartåmoen

Svartåmoen naturreservat ligger i Rindal og Surnadal kommuner i Møre og Romsdal og dekker et areal på om lag 12 650 dekar. Området ble først vernet i 1987 og utvidet i 1999 gjennom verneplanen for barskog. Det er en relativt flatlendt grusdelta med spor etter istiden, og utgjør møtepunktet for fire elver i sørenden av Gråsjømagasinet.

Den viktigste naturfaglige kvaliteten er den nærmest urørte furuskogen, der enkelte trær er nær 500 år gamle. Vegetasjonen er variert og domineres av røsslyng-blokkebærfuruskog, tyttebær-fjellkreklingfuruskog og blåbærskog med innslag av bjørk og furu. Langs elvene finnes gråor-heggeskog og lågurt-bjørkeskog, og noe av arealet er myr. Området er vurdert som truet.

Verneforskriften fastsatt ved kongelig resolusjon 17. desember 1999 forbyr inngrep som kan endre naturmiljøet. Vegetasjon og dyreliv er fredet mot skade og ødeleggelse, og det er ikke tillatt å innføre nye plante- eller dyrearter. Motorisert ferdsel er forbudt, det samme gjelder organiserte arrangementer og sykling eller riding utenfor eksisterende veier. Sanking av bær og matsopp, jakt, fiske og beiting på et forsvarlig nivå er likevel tillatt. Forvaltningsstyret kan etter søknad gi tillatelse til blant annet fjerning av plantet gran og fremmede treslag, noe som også er identifisert som et konkret tiltaksbehov i området.