Steinvika

Steinvika naturreservat ligger i Bamble kommune i Telemark og dekker om lag 70 dekar. Området er en sør- og vestvendt bukt med to steinstrender, svaberg og klipper, og er mye brukt til friluftsliv, bading, fiske og dykking.

Naturfaglig er Steinvika særlig verdifull for sin geologi. Utover Tangen finnes en steil fjellvegg med en lang og sammenhengende lagrekke av bergarter fra ordovicium, noe som gir gode muligheter til å studere fossilførende bergarter og forstå Oslofeltets geologiske historie. Vegetasjonen består hovedsakelig av kalkfuruskog og kalktørrenger med arter som blodstorkenebb, og det er flere sjeldne plantearter i reservatet, blant annet krattsoleie, malurt og smørtelg.

Formålet med vernet er å beskytte en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Naturreservatet ble fredet ved kongelig resolusjon 15. januar 1988, og forskriften er endret med nytt vernekart 10. desember 2019. Grensene framgår av kart i målestokk 1:5 000.

Forskriften inneholder omfattende vernebestemmelser. Alle inngrep i grunnen er forbudt, inkludert flytting eller påfylling av masser, anlegg av vei og oppføring av bygninger. Hammerbruk, boring, sprenging og innsamling av prøver fra fast fjell eller løse steiner er ikke tillatt. Vegetasjonen, også døde trær og busker, er fredet mot skade og ødeleggelse; det er forbudt å fjerne planter eller innføre nye plantearter. Unntak gjelder blant annet gjennomføring av militær operativ virksomhet, tiltak til sikring og forvaltning, sanking av bær og matsopp, beiting og bruk av tilrettelagte bålplasser som vist på vernekartet. Forvaltningsmyndighet er Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, og forvaltningen av forskriftene er beskrevet i vernevedtaket.

Det er påpekt behov for tiltak og utarbeidelse av forvaltningsplan, og en merknad viser at vernegrensen i vest følger vannkanten uten at dette er fullt ut korrekt avmerket på vernekartet.