Hosensand

Hosensand landskapsvern- og plantefredningsområde ligger i Hosenvika på vestsiden av Stokkøya i Åfjord kommune. Området dekker om lag 40 dekar og omfatter skog, sanddyner og fjæreområde.

Naturfaglige kvaliteter: Området har et større flygesandfelt som går over i et omfattende tindvedkratt på skjellsand. Innenfor krattet finnes en bjørkeskog på kalkrik skjellsand med artsrik undervegetasjon, blant annet liljekonvall, stortveblad og marianøkleblom. Strandbergene er kalkrike og har mange kyst- og varmekjære arter. Sanddynene er en særpreget naturtype som er sårbar for inngrep. Området huser også en av de største tindvedbestandene i Norge. Fuglefaunaen omfatter flere spurvefugler og trekkfugler, og pattedyr som rødrev, oter og rådyr forekommer.

Påvirkning og tiltak: Tidligere beiting har endret skogstrukturen, og området er påvirket av stier, camping og annen ferdsel. Det er utført noe hogst av tindved og mindre grøfting. Det er behov for skjøtsel, blant annet beiting eller mekanisk skjøtsel, men grunneiere er ikke entusiastiske til beite med kyr.

Lovbestemmelser: Området ble fredet ved kongelig resolusjon 6. februar 1987 som landskapsvern- og plantefredningsområde. Formålet er å verne flygesandfeltet, tindvedskogen og bjørkeskogen på skjellsand, og å sikre en av de største tindvedbestandene på kysten. Vegetasjon og død ved er fredet mot skade og ødeleggelse, og det er forbud mot å fjerne planter eller innføre nye plantearter. Inngrep som vesentlig endrer landskapets karakter er forbudt, og motorisert ferdsel er i utgangspunktet forbudt. Unntak er gitt for blant annet beredskap og forvaltningsmessige tiltak, sanking av bær og matsopp, fortsatt bruk av potetåker i deler av området, beiting, uttak av bjerkeved etter tillatelse og vanlig bruk av to fritidsboliger innenfor området. Forvaltningen av fredningen er lagt til fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som kan iverksette skjøtselstiltak og gjøre unntak når formålet med fredningen krever det eller ved vitenskapelige undersøkelser. Området er vurdert som truet og har IUCN-kategori IV.