Storskogan

Storskogan naturreservat ligger på sørsida av elva Namsen ved Grande, om lag 2 km fra Ranemsletta i Overhalla kommune. Reservatet dekker om lag 294 dekar og er rester etter et større sump- og skogområde. Området har sonering med pionerkratt av mandelpil, vidstrakte elvesnelle- og starrsumper og fuktig gråor-heggskog på de høyeste nivåene. Vegetasjonen inneholder arter som sivaks, gulldusk, myrhatt, bekkeblom, sumphaukeskjegg, mjødurt og gullfrøstjerne, og stedvis dominerer strutseveng. Kroksjøen med flytebladeng er en viktig forekomst av kroksjøer i Trøndelag. Naturreservatet er artsrikt og spesielt viktig for ender og svaner; lokaliteten er en av de viktigste raste- og hvileplassene for trekkfugler langs denne delen av Namsen. Området blir gjordt bruk av elgtilgang og beiting.

Trusler omfatter spredning av hagelupin og andre fremmede arter. Bekjempelse av hagelupin pågår, og noe tilrettelegging for besøkende er planlagt. Formålet med vernet er å bevare den større forekomsten av flombetinget vegetasjon langs Namsen og tilhørende hekke-, raste- og hvileområder for fugler.

Storskogan ble vernet som naturreservat ved kongelig resolusjon 7. mai 1993, med forvaltning lagt til Fylkesmannen i Trøndelag. Forskriften forbyr blant annet skade og ødeleggelse av all vegetasjon og dyre- og fugleliv, fjerning eller innføring av planter, oppføring av bygninger, drenering, utfylling, forurensning, motorisert ferdsel til lands og til vanns samt start og landing med luftfartøy under 300 meter. Samtidig åpner forskriften for visse bruk og tiltak, som bær- og soppsanking, jakt på hjortevilt og hare, fiske, beiting som på vernetidspunktet og vedlikehold av anlegg som var i bruk ved fredningstidspunktet. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendige tiltak for forvaltning og skjøtsel, samt unntak i særlige tilfeller og for vitenskapelige undersøkelser.