Storsøy

Storsøy naturreservat ligger på vestsiden av Laukhammarsundet i Stord kommune og har vært vernet siden 1977, først som landskapsvernområde og deretter som naturreservat fra 2000. Området er på 220 dekar og har en kalkrik berggrunn som gir et unikt jordsmonn. Dette, sammen med et mildt kystklima, bidrar til et rikt artsmangfold med registrerte 464 plantearter, deriblant sjeldne arter som bergflette, kristtorn, og barlind. Storsøy er kjent blant botanikere for sitt særpregede skoglandskap og unike plantesamfunn.

Verneformålet er å bevare det naturlige plante- og dyrelivet, med særlig fokus på kalkfuruskog og edellauvskog. For å beskytte dette, er det strenge reguleringer i verneforskriften som forbyr blant annet motorisert ferdsel, fjerning av planter, innføring av nye dyrearter og tiltak som kan endre naturmiljøet. Det er også forbudt å camping, bålbrenning og organisert bruk av området, mens enkelte aktiviteter som sanking av bær og matsopp, samt jakt og fiske, tillates under gitte betingelser.

Forskriften for Storsøy naturreservat ble fastsatt ved kgl.res. 17. desember 1999, med hjemmel i lov om naturvern av 19. juni 1970. Formålet med forskriften er å sikre bevaringen av områdets biologiske mangfold og naturlige tilstand.