Mannavatn

Mannavatn naturreservat ligg sør for riksveg 47, om lag 1 km aust for Sveio sentrum i Sveio kommune. Reservatet omfatter eit grunt, relativt næringsfattig vatn omgitt av dyrka mark, lynghei og noko myr. Sentralt i vatnet ligg to små holmar, og strand- og flytebladvegetasjonen er lite utvikla.

Sjølve det grunne vatnet gir truleg god produksjon av insekt og botndyr, og gir gode næringstilhøve for våtmarksfugl. Det hekkar fleire andefuglar, mellom andre stokkand, krikkand, brunnakke og siland. Knoppsvane vart registrert hekksande i 2004. Av vadefuglar hekkjer tjeld og vipe, og det er registrert sporadisk hekkefunn av raudstilk, strandsnipe og storspove. Under trekket er m.a. sotsnipe, gluttsnipe, skogsnipe, småspove og kvartbekkasin observert. Mannavatnet er eit viktig rasteområde for dykkandar om hausten, vinteren og våren; toppand og kvinand er vanlege arter. Storom lokalitet som hekkestad for storlom sidan tidleg 1900-tal er ein del av det vernegrunnlaget, men storlomen er borte som hekkefugl sidan om lag 1990.

Reservatet dekker om lag 267 dekar totalt, der 77 dekar er landareal. Verneforskrifta vart fastsett ved kongeleg resolusjon 15. desember 1995 og gjeld for Sveio kommune. Forvaltninga av forskrifta er lagt til fylkesmannen i Hordaland; i dag er forvaltningsmyndigheita Statsforvalteren i Vestland.

Hovudreglar i forskrifta er m.a. at all vegetasjon og dyre- og fugleliv, inklusive reirplassar og hiområde, er freda mot skade og øydelegging, og at nye planteartar ikkje må innførast. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbode, og hundar skal haldast i band. Tiltak som kan endre naturlege tilhøve er forbode, slik som oppføring av bygningar, opplag, framføring av nye leidningar, drenering, oppfylling og utslepp av avfall eller gjødsel. Camping og telting er forbode. Frå 15. april til 30. juni er all bruk av båt og anna farkost på vatnet forbode. Motorisert ferdsel på land og vatn, modellbåtar og modellfly, og lågtflyging under 300 meter er forbode.

Forskrifta opnar for ei rekke unntak og dispensasjonar: nødvendige tiltak i samband med redning, forvalting og skjøtsel, drift og vedlikehald av eksisterande jordbruksareal, vedlikehald av eksisterande kraftliner og vegar innan bestemte tidsrom, beite som på vernetidspunktet, sanking av bær og matsopp, bruk av fast båtplass for grunneigarar og fiske. Forvaltningsstyresmakta kan også gje løyve til tiltak som felling av skadegjerande vilt, legging av nye grøfter for drenering, fjerning av vegetasjon som er vertsplanter for skadeorganismar, kontrollert uttynning og liknande når det er naudsynt for å nå verneføremålet eller i samsvar med godkjent forvaltningsplan.

Påverknad av reservatet skuldast mellom anna ei kraftleidning over nordenden og ein veg tett inntil reservatet i vest. Ein aktuell forvaltingsoppgåve er å motverke attgroing, særleg rydding og tynning på oddar og holmar for å hindre at skog og tett vegetasjon reduserer verdiar for våtmarksfuglane.