Kalandsvika

Kalandsvika naturreservat ligger ved Kaland i Bergen kommune og omfatter ei vik i Kalandsvatnet. Reservatet dekker om lag 157 dekar, der omkring 88 dekar er landareal. Området er en vegetasjonsrik bukt med flere naturtyper, fuktige partier og noe torvdanning i de indre delene. En bekk går gjennom lokaliteten, som ligger omgitt av kulturlandskap.

Naturfaglige kvaliteter: Kalandsvatnet er ett av de rikeste våtmarksområdene i Bergen, og Kalandsvika er den mest produktive delen. Omkring 50 arter har hekket eller trolig hekket i reservatet, og over 150 arter er registrert i hele innsjøen. Vanlige arter er stokkand, krikkand, vipe, rødstilk, strandsnipe, enkeltbekkasin, sivsanger og sivspurv. Smålom henter ofte fisk her, og lavere deler ved Austevollelva fungerer som overnattingsplass for låvesvaler. Området brukes også som raste- og overvintringsområde under trekk, blant annet av sanger og laksand, fordi innsjøen ofte fryser senere enn andre lokale vatn.

Påvirkninger: Vannstanden i Kalandsvatnet er noe senket, og tilsig fra jordbruksland gir næringsrikere forhold. Det finnes store bestander av spirea og forekomster av arter som mongolsk springfrø og parkslirekne. Et bolighus er bygd tett inntil reservatet i sør.

Lovbestemmelser og forvaltning: Reservatet ble vernet ved kongelig resolusjon 15. desember 1995, med hjemmel i naturvernloven. Formålet er å verne et viktig trekkområde og hekkeområde for våtmarksfugl og å ivareta botaniske og landskapsestetiske verdier. Forskriften forbyr skade og ødeleggelse av all vegetasjon, forbyr innføring av nye plantearter, og verner dyre- og fuglelivet, inkludert reir og hiområder. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt, og hunder skal holdes i bånd. Videre er tiltak som kan endre naturforholdene forbudt, for eksempel bygging, drenering, massetransport, opplag, dumping, gjødsling, bruk av kjemiske midler og motorisert ferdsel på land og vann. Forskriften gir samtidig unntak for blant annet rednings- og forvaltningsarbeid, drift av eksisterende dyrka areal, beite som ved vernetidspunktet, sanking av bær og matsopp, og fiske. Forvaltningsstyresmakta kan gi tillatelser til enkelte tiltak (for eksempel felling ved vesentlig skade, etablering av drensgrøfter, kontrollert rydding og skogbruk under visse vilkår) og kan utarbeide forvaltningsplan og gjennomføre skjøtselstiltak. Forvaltningen av forskriften er lagt til fylkesmannen (i forskriften angitt som fylkesmannen i Hordaland; forvaltningsmyndigheten er i dag Statsforvalteren i Vestland).