Østensjøvannet

Østensjøvannet naturreservat ligger sørøst i Oslo kommune og er vernet som et viktig våtmarksområde. Reservatet dekker 539 dekar, hvorav 209 dekar er landareal. Området ligger på marin leire og er naturlig næringsrikt, noe som gir betydelig limnologisk verdi.

Naturfaglige kvaliteter: Østensjøvannet er en av Norges rikeste innsjøer på vann- og sumpvannplanter, med over 440 plantearter og flere sjeldne sopparter. Bunndyrfaunaen er spesielt rik og antakelig den med størst tetthet i Norge. Vannet er viktig for fugl som raste-, hvile-, hekke- og oppvekstområde; inntil 140 arter passerer årlig og om lag 210 arter er registrert i eller ved vannet (eksempler: toppdykker, toppand, sivhøne, sothøne, sivspurv, rørsanger, sivsanger og knoppsvane). Det er også registrert åtte flaggermusarter, om lag 1 835 insektarter, fire amfibiearter, tolv sneglearter og tre iglearter. Mange arter i området står på den norske rødlisten. Området har stor verdi for naturopplevelse og rekreasjon, med gangvei rundt vannet og fugleskjul ved Smedbergbekken. Forvaltnings- og skjøtselplan er utarbeidet i samarbeid med Oslo kommune.

Lov og forvaltning: Reservatet ble opprettet ved kongelig resolusjon 2. oktober 1992. Formålet er å bevare våtmarksvegetasjon, fugleliv og annet tilknyttet dyreliv. Forvaltningen er lagt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Forskriften forbyr blant annet skade på all vegetasjon, innføring av nye plantearter, skade på dyre- og fugleliv inklusive reir og hi, bruk av skytevåpen, utsetting av vilt og fisk, og mange inngrep som kan endre naturforhold (bygging, opplag, drenering, fylling, gjødsling og bruk av kjemikalier). Motorisert ferdsel på land og vann og lavtflygning under 300 meter er forbudt; bruk av modellbåt, modellfly og seilbrett er også forbudt. Robåt og kano er ikke tillatt, og fiske er forbudt i den isfrie perioden. Camping, telting og bål er forbudt. Unntak er gitt for rednings- og forvaltningsoppgaver, vedlikehold av eksisterende stier og kanaler, sanking av bær og matsopp og enkelte andre tiltak etter forskriften eller ved tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten kan videre gi tillatelse til tiltak som felling ved skade og bygging av nødvendige anlegg, samt gjøre unntak når verneformålet krever det eller for vitenskapelige undersøkelser.