Langøya

Langøya naturreservat ligger i Holmestrand kommune og omfatter om lag 212–215 dekar land. Området har gode geologiske eksponeringer av kalksteins- og skiferavsetninger fra de øverste delene av marin silur, med fossilførende lag hvor fossiler ligger bevart i opprinnelig livsposisjon og i sammenstyrt masse. Fossilsammensetningen er typisk for grunne laguner, og lokaliteten er særlig viktig for paleoekologiske studier og som ekskursjonslokalitet. Vegetasjonen omfatter artsrik kalkkrevende furuskog og pionervegetasjon som reetablerer seg i gamle kalksteinsbrudd.

Området ble fredet som naturreservat ved kongelig resolusjon 15. januar 1988, med endring i 2006. Formålet er å verne forståelsen av Oslofeltets fossilførende bergarter og tilhørende kalkkrevende vegetasjon. Forvaltningsmyndighet er fylkesmannen i Vestfold (Statsforvalteren i Vestfold og Telemark). I fredningsforskriftene er det forbud mot inngrep i grunnen, flytting eller påfylling av masse, anlegg av veger, oppføring av bygninger, fremføring av kabler og lignende. Hammerbruk, boring, sprenging og innsamling av prøver fra fjell og stein er ikke tillatt, heller ikke rissing eller maling på bergflater. Vegetasjonen, inkludert dødt treverk, er fredet mot skade og fjerning, og nye plantearter må ikke innføres. Unntak gjelder for blant annet militær operativ virksomhet, beredskapstjenester, oppsyn, skjøtsel og forvaltning, samt sanking av bær og matsopp og beiting; forvaltningsmyndigheten kan også gi tillatelse til skjøtselstiltak og i særlige tilfeller til vitenskapelige undersøkelser hvis dette ikke strider mot fredningsformålet.