Storøykilen

Storøykilen naturreservat ligger i en lang, grunn og smal bukt nordvest på Snarøya i Bærum kommune. Reservatet omfatter 145 dekar totalt, hvorav 99 dekar er landareal og 46 dekar er sjøareal. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv knyttet til området.

Området har kalkrik berggrunn fra kambrosilur, noe som gir både våtmarksvegetasjon og tørketålende kalkvegetasjon der bergrunnen kommer fram. Landskapet er preget av grove edellauvtrær, særlig lind og eik. Takrør- og fjæresalturtvegetasjon gir viktige hekkeområder for arter som sivspurv og rørsanger. Storøykilen er viktig som raste- og hvileplass for trekkfugler, viser store ansamlinger av fugl om våren og høsten, og fungerer også som overvintringsområde for flere spurvefugler.

Vernet ble fastsatt ved kongelig resolusjon 2. oktober 1992 og forskriften trådte i kraft 02.10.1992, med endringer ved forskrift i august 2017. Forvaltningen er lagt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kart og nøyaktige grenser er angitt i vernekart datert august 2017 og skal avmerkes i marka.

Hovedbestemmelser i verneforskriften: all vegetasjon i vann og på land er fredet, nye plantearter må ikke innføres, og dyre- og fugleliv inkludert reir og hi er fredet. Bruk av skytevåpen er forbudt, hunder skal holdes i bånd, og utsetting av vilt er ikke tillatt. Tiltak som endrer naturgitte forhold er forbudt, og motorisert ferdsel til lands og vanns er forbudt. Bruk av robåt, kano, seilbrett eller tilsvarende er ikke tillatt, og camping og teltslaging er forbudt. Unntak gjelder for blant annet militær virksomhet, rednings- og forvaltningsoppdrag, vedlikehold av eksisterende veier og ledningsnett samt sanking av bær og matsopp. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse i særskilte tilfeller, for eksempel felling av vilt som forårsaker vesentlig skade og vedlikehold av tidligere grøfteavløp.