Grunnfjorden

Grunnfjorden naturreservat ligger nordøst på Langøya i Vesterålen og omfatter vidstrakte myrområder, strandenger, strandsumper, ferskvann og marine gruntvannsområder med øyer, holmer og skjær. Reservatet dekker om lag 14 724 dekar, hvorav rundt 7 500 dekar er land, cirka 500 dekar ferskvann og cirka 6 700 dekar sjøareal. Naturfaglige kvaliteter omfatter næringsfattige torvmyrer med innslag av mer næringsrike partier, store sammenhengende strandsumpområder (omtrent 500 dekar) som er sjelden i Nord-Norge, frodige elvesnelle- og flaskestarrbelter i små tjern, og omfattende ålegrasenger i gruntvannsområdene. Området har høy biologisk produksjon og gir svært gode leve- og rasteforhold for våtmarksfugl. Kartlegging har registrert høyt artsmangfold og store bestander, blant annet store forekomster av gressender og polarsnipe, hekkende lomarter og over hundre sangsvaner om vinteren.

Området er vernet ved forskrift fastsatt ved kongelig resolusjon 21. desember 2000, med endringer senere. Formålet med fredningen er å bevare et internasjonalt viktig våtmarksområde med naturlig vegetasjon og dyreliv, spesielt områdets betydning for våtmarksfugl og et botanisk verdifullt strandengområde. I verneforskriften er all vegetasjon og dyreliv vernet mot skade og ødeleggelse, planteinnførsel forbudt, og jakt, fangst og bruk av skytevåpen forbudt i vernets kjernebestemmelser. Motorisert ferdsel til lands og vanns samt lavtflyging under 300 meter er forbudt. Camping og teltslagning er ikke tillatt. Forskriften angir også unntak og tillatelser for forvaltningen, blant annet for rednings- og forvaltningsoppdrag, vedlikehold av veier og kraftledninger, sanking av bær og matsopp, samt tillatelser som kan gis av forvaltningsmyndigheten ved særskilte behov. Forvaltningsmyndighet er Statsforvalteren i Nordland, og det foreligger en godkjent forvaltningsplan.

Området påvirkes lokalt av vei over molo til Gisløya, tidligere grustak og avfallsplassering, en kraftlinje over myra, spredte kultiveringstiltak og en hytte oppført på myrene. Forvaltningstiltak og overvåking er nødvendig for å sikre verneformålet.