Selnesvatnet

Selnesvatnet naturreservat ligger i botnen av Eidsfjorden på Langøya i Vesterålen, Sortland kommune. Reservatet dekker om lag 434 dekar, hvorav om lag 150 dekar er landareal og om lag 284 dekar er vann. Innsjøen er grunt og ligger i et myrlandskap med regnvannsmyrer og mindre bjørkeskogpartier. Enkelte nærliggende arealer er dyrket eller under oppdyrking.

Naturfaglige kvaliteter: Området er en viktig del av et våtmarkssystem som fungerer som hekke- og trekkområde for fugl. Selnesvatnet har en rik og variert bestand av ande- og vadefugl både i hekkesesongen og under trekk. Her forekommer også snadderand som hekkefugl, en kravfull art som sjelden hekker i landsdelen. Vannvegetasjonen er særlig godt utviklet langs sør- og vestbredden, og vegetasjonen langs bekken tyder på noe tilførsel av plantenæring.

Formål og forvaltning: Reservatet ble fredet ved kongelig resolusjon 19. desember 1997, med endring i 2015. Formålet er å bevare et viktig våtmarksområde med naturlig vegetasjon og dyreliv, særlig med tanke på fuglelivet. Forvaltningsmyndighet er Statsforvalteren i Nordland.

Vesentlige vernebestemmelser: All vegetasjon i vann og på land er fredet mot skade og ødeleggelse, og nye plantearter må ikke innføres. Dyre- og fuglelivet, inkludert reirplasser og hiområder, er fredet. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt, og hunder skal holdes i bånd. Motorisert ferdsel på vann og land og lavtflyging under tre hundre meter er forbudt. Tiltak som kan endre naturgitte forhold, for eksempel bygging, drenering, oppfylling, planering, gjødsling eller utslipp av kloakk, er forbudt. Camping, telting og oppsetting av kamuflasjeinnretninger er forbudt.

Unntak og dispensasjoner: Bestemmelsene gir unntak for blant annet militær operativ virksomhet, rednings- og beredskapstjenester, vedlikehold av eksisterende dreneringskanaler og kraftlinjer, samt lovlig jakt på hjortevilt og fellefangst av mink. Fiske er tillatt. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til tiltak som felling av vilt ved vesentlig skade eller forsterkning av eksisterende kraftlinjer, og kan gjøre unntak ved vitenskapelige undersøkelser eller andre særskilte behov som ikke strider mot formålet med fredningen.