Steinslandsvatnet

Steinslandsvatnet naturreservat ligger på ei halvøy øst for tettstedet Skutvik i Hamarøy. Reservatet omfatter flere grunne vatn, myrområder, tilgrensende strandenger og marine gruntvannsområder mot Kaldvågfjorden, og dekker om lag 4 205 dekar totalt, hvorav rundt 2 600 dekar er landareal.

Området har rik og variert vannvegetasjon med blant annet elvesnelle, flaskestarr og store forekomster av flytebladplanter. Myrene varierer fra rikmyrprega partier på marine sedimenter til næringsfattige ombrotrofe myrer. Fastmarka har til dels frodig lauvskog med mye stor osp og noe småvokst furu.

Steinslandsvatnet er et viktig våtmarksområde med høyt biologisk mangfold og særlig verdifullt fugleliv. Reservatet inngår i et større våtmarkssystem og er viktig som hekkebiotop og trekkplass for arter som toppand, stokkand, brunnakke, horndykker, gressender, storlom og sangsvane. Det er observert store antall trekkende vannfugl, blant annet opptil hundre sangsvaner og mange hundre ender.

Formålet med fredningen er å bevare dette våtmarksområdet med naturlig vegetasjon og dyreliv, spesielt hensynet til fuglelivet. Forskriften om fredning ble fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 1997.

Hovedbestemmelser i fredningsforskriften forbyr skade eller ødeleggelse av all vegetasjon i vann og på land, innføring av nye plantearter, og skade på dyre- og fugleliv, reirplasser og hiområder. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er i utgangspunktet forbudt, hunder skal holdes i bånd, og utsetting av vilt er ikke tillatt. Motorisert ferdsel på land og vann og lavtflyging under 300 meter er forbudt. Oppføring av bygninger, drenering, uttak eller utfylling av masse, utslipp av konsentrert forurensning, camping og telting er blant handlingene som ikke er tillatt.

Samtidig gir forskriften visse unntak og adgang til tillatelse. Bestemmelser åpner for eksempel for utmarksbeite og slått som var vanlig ved vernetidspunktet, sanking av bær og matsopp, jakt på hjortevilt og fellefangst av mink under aktuelle regler, samt forvaltningstiltak som felling av vilt som gjør vesentlig skade, hogst av ved til eget bruk, tiltak for å hindre gjengroing i bekker og vedlikehold av vannledninger og utmarksgjerder. Forvaltningen av forskriften er tillagt fylkesmannen i Nordland, som kan gi tillatelser og gjøre unntak ved behov for forvaltning, vitenskapelige undersøkelser eller andre særlige tilfeller som ikke strider mot fredningens formål.