Risøya

Risøya naturreservat ligger i Tromsø kommune og omfatter alle øyer og skjær rundt Store Risøya, fra Langholmen i sør til Langholmskjæret i nord. Reservatet dekker om lag 14 132 dekar, hvorav cirka 1 987 dekar er landareal og cirka 12 145 dekar sjøareal.

Området er et av de viktigste sjøfuglområdene i Troms og, sammen med Store Risøya, regnet som Norges nest største egg- og dunvær. Det er registrert 93 fuglearter i området, hvorav 44 er funnet hekkende. De mest tallrike artene er svartbak, gråmåse, toppskarv, teist og rødnebbterne. Andre hekkefugler er grågås, ærfugl, tyvjo og havørn. Sildemåse er sjelden; på Sandvær hekker en liten koloni (20 par i 1988, 13 par i 2005). Området er også oppholdssted for steinkobbe, og oter forekommer ofte.

Reservatet ble fredet ved kongelig resolusjon 8. desember 1995 for å sikre best mulig levevilkår for sjøfugl og annet dyreliv i et område med naturlig og kulturbetinget vegetasjon. Forvaltningen er lagt til fylkesmannen i Troms. Fredningsbestemmelsene beskytter all vegetasjon og dyreliv, inklusive hi, reir og egg, og forbyr fjerning av planter og innføring av nye plantearter. Mange inngrep som endrer naturgitte forhold er forbudt, for eksempel oppføring av bygninger, etablering av oppdrettsanlegg, oppfylling og annen massenedleggelse. Motorisert ferdsel på land og lavtflyging under 300 meter er forbudt, telting er forbudt, og ilandstigning og ferdsel på øyer, holmer og skjær er forbudt i perioden 1. april til 31. juli. Det er forbud mot bruk av skytevåpen, og slipp av hund og katt er forbudt i perioden 1. april til 1. november. Samtidig gir forskriften unntak for rednings- og forvaltningsoppgaver, tradisjonell slått og beiting, sanking av bær og matsopp, samt visse jakt- og fiskerettigheter.

Hovedpåvirkning er drivende søppel. Foreslåtte tiltak er generelt oppsyn, informasjonstiltak og søppelrydding, og det anbefales at grenser merkes i marka og at det utarbeides forvaltningsplan for skjøtselstiltak.