Anárjohka

Anárjohka nasjonalpark ligger i Karasjok og Kautokeino kommuner i Finnmark og omfatter ca. 1 390 km² av øvre deler av Anárjohka- og Kárášjohka-vassdragene. Landskapet er åpen vidde med lave åser, vidstrakte myrer og mange vann; om lag halve arealet er skogløs tundra og myr. Glissen fjellbjørkeskog når opp til om lag 400 meter, og det finnes sammenhengende furuskog på rundt 100 km² med mange svært gamle enkeltstående furutrær; små granforekomster finnes også enkelte steder. Klimaet er subarktisk innlandsklima med svært kalde, snøfattige vintre og varme og tørre somre, og berggrunnen og morenejord gir en karrig og lokalt variert flora med et tydelig innslag av østlige arter som brannull og finnmarkspors. Området er viktig vinterbeite for rein og inngår i fellesbeitedistrikt for reindrift; historisk stoppet grensesperringen i 1852 naturlig vandring mot Finland og har påvirket beitetrykket. Dyrelivet omfatter blant annet elg, brunbjørn som yngler regelmessig, rødrev, røyskatt og måren, samt karakterarten rødmus. Fuglefaunaen varierer med gnagerbestanden; vanlige rovfugler er fjellvåk, kongeørn og jaktfalk, og myrer og vann gir habitat for arter som lappspove, sotsnipe, kvartbekkasin, samt store hekkebestander av sædgås og sangsvane. Fiskefaunaen domineres av østlige arter som sik, gjedde, abbor og harr; ørret er vanlig og laks går opp Anárjohka til Gumpegorzi. Nasjonalparken ble opprettet ved kgl.res. 19. desember 1975 og trådte i kraft 1. april 1976. Forskriften fastsetter at området skal bevares for fri utvikling av naturen, og inneholder blant annet forbud mot tekniske inngrep, strenge byggebegrensninger med særskilte unntak for forvaltning og reindrift, forbud mot organisert ferdsel, vern av planter og dyr, forbud mot innføring av nye arter, og restriksjoner på motorisert trafikk med visse unntak for grenseopp syn, nødsituasjoner og tjenesteoppdrag. Forvaltningen kan i særtilfeller gi dispensasjoner når formålet med vernet ikke blir tilsidesatt.